Aftenposten skrev lørdag om Fremskrittspartiets forbindelser til amerikanske think-tanks. Men disse kontaktene er ikke av ny dato. Både Cato v/Ed Crane og Adam Smith Institute ved Madsen Pirie var tilstede på Oslokonferansen St.hanshelgen 1988, i regi av Jan Arild Snoen og Oslo FpU.

Jan Arild Snoen ledet i fire år fremover Fremskrittspartiets Utredningsinstitutt (FUI), og hadde blant annet kontakt med liberalistiske miljøer i utlandet. På nettavisen Liberaleren skriver han om denne kontakten, sett i lys av Aftenpostens artikkel om FrPs nye forsøk på å søke inspirasjon utenlands.

Du kan lese hans artikkel "Ny vår for bokliberalistene" her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Det var VamPus som kunne fortelle om at vristbånd som passer for oss liberalister; Adam Smith Institute skulle gi bort armbånd med påskriften "I buy goods from poorer countries" – gratis.

Jeg sendte en epost, og fikk beskjed om at lageret var tomt. Så snart det kom inn ny forsyning, skulle jeg få tilsendt.

Forleden kom de. Ikke den mest prangende farven. Dus grått. Eller "skyggegrå" – som var farven på en venstre kontaktlinse jeg bar dengang jeg eksperimenterte med øyenfarver.

Skriften på båndet har imidlertid et klart budskap: I buy goods from poorer countries. Jeg kjøper varer fra fattigere land.

Til tross for alle vanskelighetene som norske tollmurer skaper for dem som vil selge varer fra fattigere land i Norge, er det mulig å vise solidaritet på annen måte enn via bistandsbudsjettet og årlige TV-aksjoner. Nemlig ved å kjøpe varene deres.

Den norske venstresiden hevder at solidaritet handler om å slette gjeld den 3.verden har til rike land, og å gi mest i bistand – målt i prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI). Nå har bistandsminister Erik Solheim (SV) kommet til den konklusjon (ifølge Dagbladet i helgen) at prosentmålet aldri kan bli det viktigste. Det er hvordan bistanden gis og hvilken effekt den har, som er viktigst. Men prosentmålet SV sloss så hardt for under Soria Moria-forhandlingene skal ikke oppgis, må vite. For det har viktig symbolsk betydning. Klart det. For et land som aldri kan slå seg på brystet og si "we buy goods from poorer countries", er det greit å ha en prosent å vise til. For det er det som er målet; én prosent av BNI. Kanskje noen kritiske journalister kunne regne ut hva vi nordmenn må handle for, som kan gi samme effekt? Og hvor mye staten vil tjene på dét?

Vil du skape velstand, utrydde fattigdom, og gjøre verden mindre utsatt for krig og konflikt, Erik Solheim?

Da har jeg noen forslag til deg: Senk tollmurene! Redusér byråkratiet! Slutt med å være bremsekloss i WTO!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende