Regjeringen ønsker å kvotere nye nordmenn inn i arbeidslivet. Arbeidsledigheten er høy blant deler av dette segmentet i arbeidsmarkedet – men slett ikke blant alle. Bemanningsselskapet Proffice har ifølge Aftenposten spurt bedriftsledere om deres holdninger til å ansette nye nordmenn/innvandrere. Mange av dem støtter tiltak for å hindre diskriminering av denne gruppen på arbeidsmarkedet, men svært få mener det vil være mulig å følge opp politikernes tiltak.
Ifølge Dagbladet synes 4 av 10 arbeidstagere at det er greit å forbigå innvandrere i jobbkø. Hvis holdningen er så utbredt, er det for min del helt greit at Norge sakker akterut i konkurransen med andre land. Vi fortjener rett og slett ikke bedre.
De nye nordmennene er imidlertid selv klar over at de er en ressurs, og kan bli en fordel for Norge i en globalisert tidsalder. Forutsetningen er imidlertid at ressursen faktisk benyttes.
Aftenposten har tidligere omtalt undersøkelser om arbeidsledighet hos nye nordmenn/innvandrere kontra ledighet generelt. I den artikkelen kom det frem flere utradisjonelle forslag for å øke sysselsettingen.
Men hva med først å gjøre noe med hvordan staten selv kaster bort kompetanse blant nye nordmenn, og kanaliserer ressurser i feil retning?
La meg ta et eksempel jeg kjenner meget godt til. Min ektefelle er innvandret fra Syd-Amerika, og har 5 års universitetsutdannelse i økonomi. Hun har også drevet egen bedrift i hjemlandet. Hun syntes norskopplæringen på Rosenhoff gikk for tregt, og meldte seg på to kurs i norsk for fremmedspråklige hos AMO (Arbeidsmarkedsetaten), via Aetat. Da hun var ferdig med det siste kurset fikk hun (og de andre) tilbud om å få betalt det første studieåret, hvis de valgte sykepleier-/hjelpepleierutdannelse. Jeg sa at hun burde fremheve sine sterke sider, og sin formelle kompetanse – og finne ut om Aetat hadde tilsvarende tilbud innenfor en retning hun faktisk var kvalifisert. Svaret derfra var negativt.
Næringslivsledere burde kanskje snakke med vaskepersonale og andre "usynlige" arbeidstagere i sin bedrift, og sjekke hvilken utdannelse den enkelte faktisk har. Det kan hende de får seg mer enn én overraskelse.
Min uerbødige påstand er at Norge har masse tilgjengelig kompetanse og ressurser blant våre nye landsmenn - som ikke blir brukt. Om det skyldes uvitenhet, holdninger eller skepsis er ikke godt å si. Men et første skritt for å redusere arbeidsledigheten burde være å bruke folk til det de faktisk er kvalifisert til.
Mange oppfatter kvotering og andre tiltak i nevnte Aftenposten-artikkel som diskriminering. Som når det offentlige griper inn med subsidier, toll, import-restriksjoner eller annet i et marked. Hensikten er å hjelpe noen, men følgen er at andre blir eller føler seg diskriminert. For ikke å nøre opp under fremmedfiendtlige holdninger og krefter bør myndighetene og bedriftene helst klare seg uten slike offentlige reguleringer.
Noen ganger kan det være så enkelt som å åpne øynene, og stille et spørsmål for mye enn et for lite.
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
