For et par uker siden skrev jeg om den groteske mishandlingen av en 15 år gammel jente i Vestfold. Jeg kommenterte aktors påstand om straff i saken.
Nå er dom falt, så kan du sammenligne påstand og resultat.
Selv synes jeg at dommen er svak.
ansvar's Arkiv
Mobbing, mishandling – og krigsforbrytelser
Flere medier har omtalt en sak der en 15 år gammel jente av fire ungdommer ble mishandlet og tvunget til å begå seksuelle handlinger med seg selv. Hovedpersonen, en jente, har tilstått. De tre andre nekter.
Hovedpersonen var innstilt på å forklare seg i retten i sammenheng med sin tilståelse, men da hun hørte at de tre andre nektet straffskyld ville hun ikke lenger forklare seg. Hun ville jo ikke ødelegge for de andre, må vite.
Jeg trodde tilståelsen hennes ikke bare var et tegn på at hun erkjente hva hun hadde vært med på, men at hun også forstod rekkevidden. Det gjør hun tydeligvis ikke når hun ved å unnlate å forklare seg dekker for de andre.
Allerede Nürnbergdomstolen fastslo det individuelle ansvar man har for å forhindre en forbrytelse, og har man begått den kan man ikke skylde på ordre. Man kan heller ikke skylde på gruppepress etc (som sikkert ikke er en uvanlig unnskyldning blant ungdom).
NRK om bortforklaringene: "Den andre tiltalte jenta, som også er 18 år, sa til retten i dag at hun var kraftig påvirket av alkohol. Hun innrømmet å ha vært tilstede, men nekter straffskyld. Hun sier ingen grep inn fordi de var redde. I avhør har hun derimot fortalt at flere sto rundt og lo under mishandlingen. Det var hennes mobiltelefon som ble brukt til å filme det seksuelle overgrepet."
Til tross for alle store ord og tiltaksplaner er mobbing et økende problem. Med ny teknologi kan mobbingen ta nye former – men ny teknologi kan også brukes til å dokumentere kriminelle handlinger. Som mishandlingen i denne saken.
Jeg tror det eneste som nytter mot mobbing er å demonstrere at handling har konsekvenser. Hvis man bidrar til mishandling og mobbing bør det ikke være mulig å skylde på "stemning", gruppepress etc. Da får man ta konsekvensen av sine handlinger.
"- Hadde denne mishandlingen skjedd i krig, ville alle fire blitt dømt for krigsforbrytelser, hevdet aktor i retten" (ifølge NRK). Men da ville neppe straffen vært kun 4 år.
NRK skriver at aktor har nedlagt påstand om "fengsel i fra fire til ett år for fire ungdommer som i fjor mishandlet en 15-åring i Larvik over flere timer." Aktor mener straffen bør fordeles slik: "En jente som var 17 år da mishandlingen foregikk, blir regnet som hovedpersonen bak mishandlingen. Hun bør dømmes til fire års fengsel, hvorav halvannet år betinget,. En gutt som nå er 19 år bør dømmes til tre og et halvt års ubetinget fengsel, mens forloveden hans på 18 bør dømmes til tre års fengsel. Gutten som filmet bør dømmes til ett års fengsel, hvorav åtte måneder bør være betinget."
Jeg for min del håper retten dømmer i samsvar med aktors påstand. Det vil være et kraftfullt signal.
Egentlig er ikke fengselet rette sted for disse folkene. Et krisesenter ville vært rette sted jobbe – så forstår de kanskje med tiden hva mobbing og mishandling fører til. La dem sove i fengselet,, og jobbe på dagtid på krisesenter kunne være en passende kombinasjon?
Leverer du varer til noen som ikke betaler for seg?
av in lørdag, januar 7th 2006 Lagret under: Personlig, ansvar, betalere, dårlige, inkasso, politikk, strøm
Sosialsjefen i Eidsvoll vil frata nettselskaper retten til å slutte å levere sine varer til folk som ikke betaler for seg. Er det så urimelig?
Det er Romerikes blad som informerer om at sosialsjef Olav Vold i Eidsvoll kommune vil frata nettselskaper som Hafslund retten til å slutte å levere strøm til folk som ikke betaler for seg. Det er Namsretten som bør ha denne myndigheten, mener han.
Dårlige betalere henvender seg ofte til kommunens sosialkontor for å få hjelp. Nettselskapet forlanger da at sosialkontoret betaler alt utestående – før strømmen skrues på igjen. Vold hevder at kommunene ofte må dekke 2 – 3 års ubetalte regninger!
Hvis folk kan motta en vare/tjeneste i flere år uten å betale, forstår jeg ikke hva sosialsjefen i Eidsvoll bråker for. Da er Hafslund efter min mening helt urimelig eftergivende overfor sine kunder.
Vold uttaler at strømleveranse er en livsviktig tjeneste, og at det derfor er urimelig at tjenesteprodusenten har makt til å slutte å levere. Han sammenligner manglende betaling av strømregninger med manglende betaling av husleie, og påpeker at bare Namsretten kan avgjøre utkastelse fra bolig.
Hafslund: Strøm er som melk og bensin
Informasjonssjefen i Hafslund, Morten Schau påpeker at det første varselet om stengning av strøm kommer 28 dager efter forfall på fakturaen. Det vil si samtidig med at kravet tidligst kan overføres til inkasso. Strømmen stenges ikke før tidligst efter 45 dager.
Han opplyser også at om kunder med betalingsproblemer tar kontakt, får de avtale om oppdeling av fakturaen – uten at strømmen stenges.
Schau sammenligner sitt produkt, strøm, med olje fra Statoil eller brød fra Rimi. Den som ikke betaler, får ingen vare.
Det er ikke noe problem å slutte seg til et slikt syn.
Hvis strøm er en livsviktig tjeneste, er vel dette noe man bør prioritere å betale? Slik som husleie/boliglån, mat etc.
Utvikle gode betalingsrutiner
Det er et velkjent problem at dårlige betalere utvikler "konvoluttskrekk" og tror at bare man holder seg helt i ro forsvinner regningene av seg selv. Schau påpeker den smarteste adferden (hvis man først havner i en slik situasjon): Ta kontakt! Få en avtale om oppdeling.
Idag er de økonomiske marginene små ikke bare for vanlige folk, men også for bedrifter. Tiden med 3 purringer før inkassovarsel er over for de fleste firmaer. Inkassoloven har klare bestemmelser; en regning kan overføres til inkasso minimum 28 dager efter fristen for betaling, men man må først ha mottatt et inkassovarsel – som skal ha 14 dagers betalingsfrist. Vanligvis har en regning 14 dagers betalingsfrist. Det betyr at det går minst 6 uker fra du får en regning til den overføres inkasso. I løpet av denne tiden bør du ta kontakt med leverandøren hvis du har betalingsproblemer. De færreste vil nekte deg å dele opp regningen.
Hvis du henvender deg til sosialkontoret i en kommune, vil du kunne få hjelp med å få oversikt over økonomien, utvikle gode økonomirutiner (f.eks med fast trekk direkte fra lønnskontoen for utgifter som lån, husleie, strøm etc), og få en anbefaling om hvordan man reduserer utgifter (man kan f.eks velge strømleverandør, bytte tlf.abonnement, mobilabonnement, internettabonnement, osv).
Vold snur ansvarsforholdene på hodet
Sosialsjefen i Eidsvoll gjør det som er vanlig i dagens samfunn preget av lite personlig ansvar og tendens til å skyve ansvar for egen situasjon over på alle andre: Han peker ikke på at det er den enkeltes manglende betaling av strømregningen som er problemet, men at strømleverandøren nekter å levere sitt produkt til kunder som ikke betaler.
Det er synd at sosialsjef Vold snur tingene så til de grader på hodet. Han bør påpeke at folk bør betale det viktigste først, og ta ansvar for egen situasjon. Da bidrar han forhåpentligvis til at vanlige folk som betaler både egne regninger og skatt, slipper å måtte betale andres manglende regninger over skatteseddelen. Noen av skattepengene våre går jo tross alt til kommunens sosialbudsjett..
Avslutningsvis er det fristende å spørre Olav Vold: Hva gjør kommunen hvis folk ikke betaler for kommunale tjenester som barnehave, SFO og renovasjon?
“Levere tilbake til samfunnet”?
Ifølge kulturminister Trond Giske (Ap) har rike mennesker en plikt til "levere noe tilbake til samfunnet". Men har de egentlig det?
Aps wonderboy Trond Giske fikk den "lette" posten som kulturminister i regjeringen Valla, men i likhet med bysbarn Børge Brende er han istand til å få fokus på seg, uansett hvilken post han bekler for sitt parti.
Nå er det de rikes påståtte gjerrighet overfor kulturlivet han angriper. Han mener at rike mennesker som ikke "gir noe tilbake til samfunnet", må utelukkes fra "det gode selskap", hva nå det måtte være.
Er det virkelig slik at rike mennesker har en større forpliktelse enn andre til å sponse kulturlivet?
Naturligvis ikke.
Giske representerer et parti som mener at staten skal garantere for det meste i menneskers liv. I Kulturmeldingen fra 1974 (fremlagt under regjeringen Bratteli (Ap) het det at kulturen skulle brukes i byggingen av det sosialistiske samfunnet (fritt efter hukommelsen)). Uttalelsen til Giske kan tolkes dithen at han nå vil ha større innslag av privat kapital ihvertfall på ett område i samfunnet. Pussig, all den tid han er medlem av en regjering som gikk til valg på å få bort private innslag både innen utdannelse og helse, og redusere både privatisering og konkurranseutsetting av oppgaver det offentlige idag har.
Rike mennesker betaler skatt, som oss andre, og er dermed med på å finansiere hva staten til enhver tid måtte finne på å bruke penger til – også innen kulturlivet. Da har de gjort sin del, ifølge Giskes eget parti. De har vært med på "fellesskapsløsninger".
Hvis rike mennesker, som oss andre, ønsker en kultursfære i eget liv, kjøper de bøker og kunst, og/eller går i teater, opera eller på kino. Da bruker de av sin egen lomme til å betale – som resten av oss.
Hvis disse rike menneskene Giske henviser til, ikke kun er rentenister men aktive eiere av firmaer, skal man ikke se bort fra at firmaene deres både kjøper inn kunst, og kanskje også sponser kulturlivet. Da er det klart at disse rikingene både privat og profesjonelt (og som skattebetalere) har gjort sitt for å holde kunstnere og kulturarbeidere med penger til salt i maten (og kanskje vel så det).
Bare fordi noen har større inntekt (og formue) enn de fleste andre, kan man ikke som statsråd påstå at det hviler et spesielt ansvar på dem for å bruke pengene sine på en spesiell sektor – samtidig som man gjør sitt beste for å hindre dem i å bruke pengene på andre sektorer i samfunnet, og helst ser at de har mindre både inntekt og formue!
Hvis Giske ville sikre kulturlivet flere penger burde han for det første gi næringslivet bedre rammebetingelser – ved å redusere skatter og avgifter, samt lover og regler. Da blir det kanskje mer penger i bedriftene til å bruke også på kulturelle formål.
Det beste ville naturligvis vært om Giske erklærte at kulturlivet herefter skulle bli fristilt fra politisk styring og innblanding. Det ville vært et kraftig signal til enhver borger – uansett hvor bemidlet vedkommende er – om å bruke egne penger på de kulturelle aktiviteter vedkommende ønsker at skal eksistere i fremtiden.
Giske står desverre for det motsatte; fortsatt politisk innblanding i kulturlivet. Det er det lite å gjøre med, men påstanden hans om at de rike må "levere noe tilbake til samfunnet" bør plukkes ned med en gang.