har jeg ikke skrevet selv, men anbefaler istedet den som Bent Johan Mosfjell har skrevet på Liberaleren.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

LO-leder Gerd-Liv Valla har nylig besøkt Fidel Castros kommunstidiktatur Cuba, og ble tydeligvis betatt av hva hun så.

Aftenposten melder i en liten notis idag at Valla ber utenriksminister Jonas Gahr Støre om at opposisjonen mot kommunistdiktator Fidel Castro ikke blir invitert til 17.mai-feiringen på den norske ambassaden i Havana..

Da er det bedre å ha dialog med kommunistregimet, mener Valla. Og Gahr Støre er lydhør. Han vet hvem som betalte for at regjeringen han er medlem av skulle komme til makten. Han lover å vurdere henvendelsen fra Valla: "Jeg kommer til å foreta en gjennomgang av Norges forhold til Cuba, og se om vi har innrettet det på best måte for å påvirke demokratiseringsprosessen og menneskerettighetene". Sa Gahr Støre.

Hvilken demokratiseringsprosess er det som foregår på Cuba? Ingen, så vidt meg bekjent.

Det norske Ap har en flott historie når det gjelder å bistå og hjelpe opposisjonen mot apartheidregimet i Syd-Afrika – men det er tydeligvis noe annet når det er kommunistene som har makten.

Menneskerettighetssituasjonen er ikke noe å skryte av, for Castro-regimet. Da alle var opptatt av å kritisere USA for invasjonen av Irak benyttet Fidel og hans kumpaner anledningen til å bure innen en mengde kritikere av hans kommunistdiktatur. Han trodde vel ingen ville følge med. Men den gang ei.

Fidel fikk svidd skjegget, og forholdet til EU havnet på frysepunktet.

Amnesty International følger med, og har omtalt de mange bruddene på menneskerettigheter i Castros fengslende land.

I likhet med Gerd-Liv Valla har også jeg besøkt Castro-Cuba, som et blant flere kommunistdiktaturer. Jeg fant ut at valgdagen i Norge var en passende anledning til å skrive om dem som ikke er så heldige å få velge sine ledere fritt – for eksempel de som bor i Cuba.

I motsetning til Gerd-Liv Valla har jeg aldri vært kommunist. Men jeg har anmeldt boken "Mao, min Mao" – som handler om den maoistiske bevegelsen i Norge. Der befant den nåværende LO-lederen seg i sine formende ungdoms- og tidlige voksenår. Ikke i AKP, men i Kommunistisk Universitetslag (KUL). De syntes visstnok at AKP’erne ikke var kommunistiske nok..

Anmeldelsen av "Mao, min Mao finner du her, under anmeldelsen av boken om FrP-nestor John Alvheim. Pussig nok har også han uttalt seg positivt om forholdene på Cuba..

Visste du forresten at homofile ikke har spesielt gode kår på Cuba? For under kommunismen er alle like og ingen undertrykkes.. Det er ikke bare Frelsesarmeen som plager homofile i egne rekker. Burde ikke Castro få litt pepper, han også?

Forøvrig har også den eminente bloggeren VamPus skrevet om Vallas nyeste sprell.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende

Har FrPs John Alvheim og Mao Tse Tung noe til felles? Ja, de har begge påvirket norsk politikk.

Forfatteren Arvid Møller har kommet med en velfrisert samtalebok som kort og godt heter "Alvheim". Forfatteren bruker ingen av de siste årenes bøker om FrP som kilde.

Hans Petter Sjøli har satt AKP (m-l) under lupen, og skrevet boken "Mao, min Mao". En bok som ikke helt svarer til forventningene. Ingen skal si at ikke forfatteren har forsøkt å gi svar på hvordan det antiautoritære 68-opprøret endte i et leninistisk kaderparti, når han i en bok på 228 sider klarer å oppvise 431 noter og 125 litterære kilder.. I boken finner du blant annet svar på hvordan Gerd-Liv Vallas engasjement i Kommunistisk Universitetslag (KUL) skal plasseres politisk i forhold til AKP.

Mine anmeldelser av de 2 bøkene i Venstres medlemsmagasin liberal.no, finner du her.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende