Liberalist? Javisst!

Kommentarer (2)

Abid Q. Raja på Stortinget?

av in mandag, oktober 27th 2008 Lagret under: akershus, integrering, nominasjon, politikk, raja, venstre

Advokat og nyutnevnt UNE-leder Abid Q. Raja er av nominasjonskomiteen i Akershus Venstre plassert på 2.plass. Efter dagens stortingsrepresentant Borghild Tenden men før dagens 1.vararepresentant Inge Solli. Et dristig og modig valg av komiteen, stikk i strid med den regionstankegang som ofte preger listeforslagene i Akershus. Men vil det holde? Hvorfor bør Abid Q. Raja på Stortinget?

Nominasjonskomiteens innstilling av Raja på 2.plass er oppsiktsvekkende fordi både han og 1.kandidat Tenden er hjemmehørende ikke bare i Vestregionen, men i samme kommune; Bærum.

Valglister og nominasjonsarbeid er et møysommelig puslespill: Alder, kjønn, geografi og politisk bredde skal reflekteres i listeforslaget. Så er det opp til selve nominasjonsmøtet å avgjøre om alle slike hensyn skal gjenspeiles i den endelige valglisten. For Akershus Venstres vedkommende står det avgjørende slaget om listen 18.november.

Kan integreringspolitikk overlates til et parti som tror integrering og assimilering er det samme? Nei, naturligvis ikke. Kan integreringspolitikken overlates til en venstreside som i alt for stor grad enten fortier utfordringene eller stempler alle vanskelige spørsmål som rasisme? Nei, naturligvis ikke. Hvis debatten om integrering foregår mellom FrP (med et forvirret Høyre i skjørtene) og SV/Rødt på den andre siden, forsvinner nyansene. Virkelighetsbeskrivelsen blir derefter. Enten er det himmel eller helvete. Ingen problemer eller bare problemer.

Les mer her.

Kommentarer (2)

17.plass på listeforslaget – duger det?

av in fredag, oktober 17th 2008 Lagret under: akershus, nominasjon, politikk, raja, tenden, venstre

Igår fremla nominasjonskomiteen i Akershus Venstre sin innstilling til valgliste for stortingsvalget i 2009. Selv har jeg havnet på 17.plass.

Stortingsrepresentant Borghild Tenden (innvalgt 2001, 1.vara 1997 – 2001, 2.kandidat 1997 og 2001) er foreslått renominert på 1.plass. Ingen bombe der.

Advokat Abid Q. Raja er nominert på 2.plass. Foran dagens 1.vara, Inge Solli fra Nittedal.

Jeg har tidligere skrevet om nominasjonen, og mitt eget kandidatur.

Komiteens listeforslag finner du her.

Imorgen er det én måned igjen til nominasjonsmøtet.

Kommentarer (6)

Hard kamp i Akershus Venstre

av in onsdag, september 17th 2008 Lagret under: 2009, akershus, politikk, valgliste, venstre

Som jeg nylig i all beskjedenhet nevnte, er jeg foreslått (uvisst av hvem) til å stå på Akershus Venstres valgliste ved stortingsvalget neste år.

Nå har nominasjonskomiteen, tro mot åpenhetstradisjonen i Venstre, offentliggjort listen over samtlige foreslåtte kandidater.

Det kan bli hard kamp om det tross alt begrensede antallet plasser på listen. Se bare her.

Nes i Akershus innfører eiendomsskatt

av in torsdag, september 11th 2008 Lagret under: akershus, eiendomsskatt, lørenskog, nes, nittedal, politikk, skedsmo

Dette skjer til tross for valgløfter fra Ap om det motsatte. Forslaget er vedtatt med 26 mot 15 stemmer, med støtte fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre.

Lokalavisen Raumnes skriver: “– Jeg garanterte i fjor sommer at Ap ikke ville innføre eiendomsskatt. Og det var min oppriktige mening. Før valget så den økonomiske situasjonen lys ut, og utviklingen første halvår 2007 så bra ut, sa Rønoldtangen som første politiker på talerstolen.”

Rønoldtangen heter Tone til fornavn, og er leder i Ap.

Nes kommune innfører altså eiendomsskatt til tross for de milliardene hennes og flertallets rødgrønne partifeller i regjering har latt drysse over kommunene. Det må anses som en fallitterklæring for den rødgrønne politikken overfor kommuner og fylkeskommuner at man tross den voldsomme pengeinnsprøytningen må innføre/øke lokale skatter og avgifter.

Les mer om løftebruddet i Nes og andre Akershus-kommuner her.

Dagens innsats mot datalagringsdirektivet

av in mandag, februar 4th 2008 Lagret under: akershus, datalagringsdirektivet, epostkampanje, eu, liberaleren, politikk, stortingsrepresentanter

Idag har jeg sendt epost til samtlige stortingsrepresentanter fra Akershus, og bedt dem bidra til at EUs datalagringsdirektiv ikke blir en del av norsk lov.

De som har fått min henvendelse er: Huitfeldt, Anniken, Myrli, Sverre, Bjørnstad, Vidar, Eldegard, Gunvor, Agdestein, Marianne Aasen (alle Ap), Reikvam, Rolf (SV), Sundsbø, Dagfinn (Møter fast for Haga, Åslaug) (SP), Høglund, Morten, Asmyhr, Hans Frode Kielland, Kjos, Kari Kjønaas, Thomsen, Ib (alle FrP), Petersen, Jan, Sanner, Jan Tore, Sjøli, Sonja Irene, Dahl, André Oktay (alle Høyre), og Tenden, Borghild (Venstre).

Raskest til å svare var Åslaug Hagas møtende vara, Dagfinn Sundsbø: "Takk for innspill, som jeg deler synspunktene i. Vi arbeider derfor aktivt med å bidra til at denne saken får god og kritisk behandling.". Han utdypet imidlertid ikke hva han anså som god og kritisk behandling.

Neste svarer var Sonja Irene Sjøli fra Høyre, som ikke kunne vært klarere: "Jeg deler din oppfatning, og vil selvsagt jobbe for at det ikke blir endel av norsk lov."

Teksten jeg sendte: "EU-direktiv 2006/24/EF om datalagring kan bli en del av norsk lov i løpet av de nærmeste par årene. Direktivet pålegger teleselskap å lagre informasjon om hvem som ringer, hvem det blir ringt til, når det blir ringt og hvor det blir ringt fra. De samme opplysningene skal lagres for tekstmeldinger. Internettilbydere får pålegg om å lagre informasjon om involverte IP-adresser, navn og adresse på registrerte nettbrukere, tidspunkt for innlogging og utlogging, avsender og mottaker for all e-post, samt geografisk lokalisering. Selve innholdet lagres ikke, men all data om trafikken skal lagres i opptil to år.

Retten til privatliv, og til ikke å bli overvåket av myndighetene – uten at det foreligger en rettslig kjennelse, basert på konkret mistanke – burde være en selvfølge i et fritt og demokratisk samfunn. Selv i et høyteknologisk samfunn som det norske bør det være mulig å leve et sporløst liv. Som lovlydige borgere forventer vi at staten ikke pålegger tele- og internettoperatører å lagre detaljert informasjon over lang tid. Som borger ønsker jeg å føle meg trygg på at staten ikke lagrer detaljinformasjon om meg i ulike registre, som uten min viten og vilje kan kobles sammen, og brukes i den detaljert og nærmest helhetlig kartlegging.

Innføres EUs datalagringsdirektiv i norsk lov er det først og fremst de lovlydige borgerne som blir rammet. Det er også viktig å understreke at politiet i dag har mulighet til å “fryse” trafikkdata fra mistenkte personer. Å lagre informasjon om kontakt mellom mennesker som ikke er mistenkt for noe – i tilfelle det skjer noe kriminelt i fremtiden – er et alvorlig brudd mot det grunnleggende liberale rettsprinsippet om at man er “uskyldig inntil det motsatte er bevist”.

Tenk deg at det står en myndighetsperson ved postkassen din hver dag. Han registrerer all posten din. Hvem som er avsender, når den er sendt, hvor den kommer fra og hvor stort omfang den har. All informasjonen som nedtegnes legges i en database og lagres for et tidsrom av 6-24 måneder. Hadde du syntes det var ok? Du hadde sannsynligvis blitt fly forbannet og bedt vedkommende forsvinne til et vesentlig varmere strøk.

Men når myndighetene gjør det samme med e-posten din og i tillegg lagrer all informasjon om hvem du ringer til, hvor lenge samtalen varte, hvor mobiltelefonen din befant seg da du ringte og hvor mottakeren av samtalen befant seg. Og gjør det samme med alle SMSene og MMSene dine.

Samtlige personvernmyndigheter innenfor EØS-området har for lengst påpekt at lagringsdirektivet frontkolliderer med Den Europeiske Menneskerettighetserklæringens artikkel 8 om retten til en respektert privat sfære.
Personvernet kan aldri bli bra nok – men i Norge er det allerede for dårlig. Skal vi akseptere at det svekkes ytterligere?

Nei, naturligvis ikke!

I bunn og grunn er det bare en måte å stanse direktivet på: Nekte å ta det inn i norsk lovverk. Det vil samtidig sette EØS-avtalen i fare, og true andre vitale norske interesser. Spørsmålet er om ikke denne saken er av så avgjørende prinsipiell art at alle må foreta en grundig sjeleransakelse, og finne ut om ikke grensen bør gå her.

Jeg oppfordrer deg til å jobbe for at regjeringen ikke skal gjøre datalagringsdirektivet til en del av norsk lov. Om det skjer ved å legge ned veto, eller ved simpelthen å la være å implementere direktivet er ikke så viktig for meg Ett er imidlertid sikkert: Om ingen annen sak er viktig nok til å legge ned veto, så er dette saken."

Dette er en del av nettavisen Liberalerens epostkampanje mot EUs datalagringsdirektiv.

Delta du også!

Bittert brudd i Akershus

av in mandag, oktober 29th 2007 Lagret under: akershus, fylkestinget, samarbeid

Venstre og KrF har inngått en avtale med Høyre og FrP i Akershus fylkesting. Efter 20 år med venstre/sentrum-samarbeid er det igjen høyresiden som styrer i Akershus. De 12 første årene efter at det ble innført direkte valg til fylkestinget var det H og sentrum som dannet flertall.

Ap var nær ved å miste makten for fire år siden, og måtte ta til takke med fylkesvaraordføreren for å beholde en hånd på rattet. Siri Hov Eggen har vært i venteposisjon, og gikk allerede valgnatten høyt ut og mente det var en selvfølge at hun nå rykket opp til ordførerposisjonen. Men i politikken er ingenting selvfølge.

Nå er Ap bitre over bruddet, som skjedde til tross for at Hov Eggen i sitt "selvfølge-intervju" valgnatten skrøt av det problemfrie samarbeidet gjennom 20 år. Ap og hofforganet Romerikes blad "glemmer" ofte at sentrumspartiene er selvstendige partier – og ikke underbruk av Ap. Likeledes glemmer de ofte at samarbeidsavtalen mellom Ap, SV og sentrum gikk ut på valgteknisk samarbeid og samarbeid om budsjett.

Efter at V i 2001 ved hjelp av høyresiden fikk flertall for sin skolereform friere skolevalg og selvstyrte videregående skoler var angrepene harde fra partiets samarbeidspartnere gjennom 16 år. En utenforstående måtte i 2003-valgkampen lett få dét inntrykk at hovedskillet i fylket gikk mellom Venstre på den ene siden, og Ap, SV, Sp og KrF på den andre. Bruddet burde egentlig kommet allerede da.

I 1987 var det SP ved sin førstekandidat Anders Madslien som gikk til valg på å bryte det 12 år lange samarbeidet med Høyre. De første årene efter dét bruddet var det Høyre som var veldig bitre. Fra fylkestingets talerstol sa jeg (som FrP-representant) at den stadige hakkingen på sentrum var helt kontraproduktiv om Høyre ønsket å komme i posisjon. Da burde man istedet legge seg nært opp til sentrum i alle forslag.

Sentrum fryktet i 1987 FrP. Ikke uten grunn. FrP alene ble like stor som 4 sentrumspartier tilsammen. Efterhvert ble Høyre også frustrert over FrP. Fordi FrP ikke så noen grunn til å stemme primært (eller subsidiært) for Høyre-forslag; det var jo likevel ikke gjort noe fotarbeide fra Høyre for å sikre støtte fra sentrum. H-forslagene la ikke an til å få flertall.

Helse er ute av fylkestingets ansvarsområde. Innenfor utdannelse (den største sektoren) bør de nye samarbeidspartiene kunne bygge videre på Venstres skolereform. Elevene kan prise seg lykkelig over at friere skolevalg er sikret for fire nye år. Efter 8 år vil det bli en irreversibel reform. Den nye koalisjonen må sørge for at reformen også blir en innholdsreform (slik det ligger til rette for i temaskole-delen av Vs skolereform), og ikke kun en strukturreform (slik selvstyrte skoler og friere skolevalg er).

Samferdsel er den andre store sektoren, ved siden av skole. Der har Høyre nærmet seg V, ved å foreslå store takstreduksjoner. Utfordringen blir å få med FrP på dette.

Mitt råd til Ap blir det samme som til Høyre på slutten av 1980-tallet: Å kjefte på sentrum er helt uproduktivt. Det er i det politiske og mellom-menneskelige daglige arbeidet at grunnlaget for fremtidig samarbeid legges. Da kan man ikke gjøre som Aps Rolf Lasse Lund; si at KrFs gruppeleder Lars Salvesen blir leder for samferdselsstyret fordi han har solgt seg til Høyre for 30 sølvpenger. Det er sikkert et godt retorisk poeng – men øker ikke sjansene for å komme på talefot.

Aps frekkis i Akershus: “Godt samarbeid i 20

av in tirsdag, september 11th 2007 Lagret under: akershus, ap, fylkestinget, skolereform, v

Fempartialliansen av Ap, SV og sentrum har styrt Akershus i 20 år. Alliansen har knappest mulig flertall, med 22 mandater, mot 21 til Høyre og FrP. Pensjonistpartiet er ute av fylkestinget.

Venstre er gått frem med 1 mandat, er større enn SV, SP og KrF, og sitter på vippen med sine 3 mandater.

Aps nåværende fylkesvaraordfører Siri Hov Eggen er redd Venstre skal bytte side, og velger å formulere seg slik i Østlandets Blad:

"–Venstre er med i dagens samarbeid, og jeg vil bli direkte skuffet om de velger å forlate oss etter 20 års samarbeid til beste for innbyggerne i Akershus. Nå skal vi forhandle, og Ap er innstilt på å fortsette samarbeidet i alliansen, fordi vi mener at Aps politikk ligger nærmere også Venstres politikk. Jeg håper at Venstre hørte den sterke oppfordringen til Jens Stoltenberg om samarbeid med oss og de andre sentrumspartiene, sier Hov Eggen."

Dette er en drøy frekkis fra en Ap-topp med fylkesordfører i maven. Efter at staten overtok sykehusene er utdannelse største sektor i fylket. i juni 2001 fikk Venstre flertall for sin skolereform med temaskoler (selvstyrte skoler) og friere skolevalg i hver av Akershus’ 3 regioner.

Det var H og FrP som sikret dette flertallet, efter at deres eget forslag om fritt skolevalg i hele fylket ikke fikk flertall. Reformen skulle innføres i 2003, som en prøveordning i 2 år. Iverksettelsen skulle skje høsten 2003, altså samtidig med valgkampen foran fylkestingsvalget.

Venstre ble utsatt for en kanonade fra Ap, SV, SP og KrF – med god hjelp av Romerikes blad og Østlandets blad. De fire andre partiene i koalisjonen behandlet Venstre nærmest som en hovedmotstander.

Ingen av dem ville vente på evalueringen av forsøket, men forsøkte å få omgjort vedtaket, ved hver eneste mulige korsvei. De klarte det også for en stakket stund, men deres eget alternativ var så tåkete (halvparten på karakterinntak, og halvparten på geografisk inntak) at det ble begravet i all stillhet.

Fritt skolevalg er stridssaken som forsvant. I årets valgkamp har saken knapt vært omtalt.

Samarbeidet mellom de 5 partiene har i 20 år hatt to elementer: Et valgteknisk samarbeid, og budsjettsamarbeid. Til tross for dette har f.eks Romerikes blad flere ganger hevdet at Venstre har "brutt ut" av samarbeidet.

Nå er alt glemt. For Ap kan oppleve at makten ryker i Akershus. Da skal Venstre smigres og fries til..

Hov Eggen burde aller først be om unnskyldning for måten Venstre er blitt behandlet på av de andre partiene – og erkjenne at reformen med temaskoler og friere skolevalg er vellykket.

Hov Eggens frekkis i ØB bør tildeles gult kort. Minst.

Priskrig på kollektivtrafikken i Akershus

av in torsdag, august 23rd 2007 Lagret under: akershus, kollektivtrafikk, politikk, pris, valg

Romerikes blad kan fortelle at partiene i fylkestinget krangler om prisen på kollektivtrafikken. Høyre, som har vært i opposisjon i fylkestinget i 20 år, vil sette ned billettprisene. Potensiell samarbeidspartner FrP vil ikke prioritere dette. Akershus har i 20 år vært styrt av en koalisjon der Ap, SV, SP, KrF og Venstre deltar. Prisene har gått opp i hele perioden.

Romerikes blad peker på at H i alle disse årene har "stemt ned både forsøk med takstkutt og andre forslag om prisreduksjoner i fylkestinget." Men har Trond Henriksen (erfaren journalist i fylkespolitikken) glemt at "Det sittende regimet, bestående av Ap, SV, Sp, KrF og Venstre" har flertall i fylkestinget – når han fortsetter med "har enten samlet eller hver for seg uttalt at prisen på månedskort er altfor høy i Akershus og må reduseres." De har hatt flertall i 20 år, og ført en politikk i strid med hva de mener om prisene i kollektivtrafikken??!!

Litt historie først: Høyre og sentrum samarbeidet frem til 1987. SP gikk da til valg på å bryte samarbeidet med Høyre. Efter 1987-valget har Ap, SV, SP, KrF og Venstre samarbeidet. H, FrP, og enten RV eller PP har vært opposisjon. H har alltid vært større enn FrP i Akershus fylkesting.

Litt fakta om kollektivtrafikken: Stor-Oslo Lokaltrafikk er en paraply over en rekke busselskaper som trafikkerer diverse ruter i Akershus, gjennom et samarbeid. Prisen på billettene er politisk bestemt, gjennom vedtak i fylkestinget. Fylket subsidierer også kollektivtrafikken. Den observante leser vil forstå at en slik ordning er som en blanding av et privat kartell (for å unngå konkurranse) og et offentlig monopol (politisk styrt pris og tjenesteilbud – ruter etc).

Litt historie om kollektivtrafikken: De 2 siste årene før 1987-valget fikk venstresiden i fylkestinget flertall for å fryste billettprisene. Følgen av dette ble at et overskudd i SL ble snudd til underskudd, og et oppspart fond ble brukt opp. Efter 87-valget måtte fylkestinget ta stilling til en dramatisk økonomisk situasjon. Ifølge rådmannen kunne man velge to strategier: Raske og store prisøkninger for å bli kvitt underskuddet så fort som mulig – eller moderate prisøkninger, for å skåne kundene (men da lengre nedbetaling av underskuddet). Fylkestinget valgte den første strategien.

Min rolle: Som fersk fylkestingsrepresentant for FrP i 1987 fulgte jeg lydig strategien. FrP hadde forslag om de høyeste prisøkningene, 20%. H 15%, rådmannen 12%, Ap og sentrum ca 10% (litt ulik inndekning). Venstresiden lå fortsatt på null eller lavere..

FrPs forslag falt, og partiet stemte da subsidiært til et forslag fikk flertall. Jeg mente det var uansvarlig. Vi burde ikke skaffe flertall for en økning halvparten så stor som vi selv mente var forsvarlig. Men Bjørn Haukedal (gruppeleder) og de andre hørte lite på meg.

Mot prisøkninger i monopol/kartell: Efter ett år fikk vi ny gruppeleder, og det ble mulig å diskutere saker åpent i gruppen. Da hadde jeg sett nærmere på SL-systemet, og påpekte at siden det ikke var konkurranse i kollektivtrafikken burde FrP være veldig varsomme med å foreslå prisøkninger. Kommandoøkonomi var vi vel imot? Jeg fikk tilslutning til dette synet. Men i 1994 gikk jeg ut av FrP og satt det siste året som uavhengig.

Tilbake til dagens priskrig: Høyre er vel lei av 20 år i opposisjon, og har funnet en virkelig velgerfrier; lavere priser i kollektivtrafikken! FrP vil altså ikke være med på dette, som Ap, SV og KrF har regnet ut at vil koste en halv milliard kroner. FrP vil istedet bruke en hel milliard på å vedlikeholde veiene.

Romerikes blad har analysert partienes sjanse foran fylkestingsvalget, og konkluderer med at H er på offensiven. Det spekuleres i at Venstre har "brutt ut" i flere saker i perioden, og at partiet kan komme til å skifte side.

Til dette er det å si at Venstre efter forrige valg landet på å fortsette samarbeidet i koalisjonen. Dette til tross for at det var Høyre og FrP som sikret flertall for Venstres skolereform med friere skolevalg (fritt i hver region) og utvikling av egen (selvvalgt) temaprofil på de videregående skolene. Skolesektoren er fylkets største sektor.

Samarbeidet i koalisjonen handler om to forhold; valgteknisk for å velge ledere samt sammensetning av råd og utvalg, og skaffe flertall for et budsjett. Venstre har således ikke "brutt ut" når det gjelder friere skolevalg, men stått på egen programfestet politikk.

Kanskje blir det skifte i Akershus – og lavere billettpriser? Friere skolevalg blir ihvertfall stående.

Kommentarer (1)