Aftenposten har nå lagt ut mitt innlegg Leve den usensurerte debatten på nett. Der kan du også debattere innlegget mitt.
Aftenposten ville ikke vært seg selv om jeg ikke ble bedt om å korte innlegget.
Derfor legger jeg også ut det opprinnelige innlegget jeg sendte avisens debattredaksjon:
Leve den usensurerte debatten!
Min VG-blogg ble brukt av Dagfinn Nordbø i en Aftenposten-kronikk 22.08 som eksempel på det dårlige nivået i debatten som foregår hos bloggerne. Om jeg har forstått ham rett. Heldigvis har Aftenposten ustyrt Nordbø med merkelappen ”ironiserer” på nettutgaven, efter følgende setning: ” Vi kan takke bloggerne og nettinnleggskribentene for at Norge fremdeles er et fritt land”.
Bloggen er ikke nevnt ved navn, og det er ikke mine egne skriblerier han trekker frem, men en leserkommentar under en av mine bloggposter. Nordbø har trukket frem følgende sitat: «Anne-Kat. er en patetisk liten og tjukk smultbolle. Bra at hun forsvant fra tv-skjermen. Ei riktig søppelkjerring som albuer seg vei ved å gjøre narr av andre. Man kan også stille spørsmål ved Anne-Kat.s IQ når hun måtte ha to forsøk på å klare teorieksamen til bil».
Bloggen min heter ”Liberalist? Ja visst!”, jeg har publisert på VGB siden oktober 2005. Det vil være en sterk overdrivelse å hevde at VGB er vel ansett blant bloggere generelt. Det er mange døgnflueblogger der, nivået holder ikke mål hverken språklig og innholdsmessig. Hevder bloggere. Jeg velger likevel å bruke VGB som plattform, for å nå videre ut. Jeg er også redaktør før en nettavis med sterkt ideologisk tilsnitt; Liberaleren.
Jeg synes nok det var urettferdig av Nordbø å trekke frem et sitat fra en kommentar til en av mine bloggposter, som Jeg ikke synes er representativt hverken for nivået på mine bloggposter eller kommentarene fra leserne. Men med den bloggposten Nordbø har hentet kommentaren fra, tråkket jeg visst inn i et vepsebol. Jeg kommenterte ”feiden” mellom Anne-Kat. Hærland og Dorthe Skappel, efter en artikkel i Dagbladet. Dagbladet lenket til min bloggpost, og besøkstall og kommentarer var markant høyere enn vanlig. Da kommer det også lesere som ikke vanligvis tiltrekkes av de temaer jeg ønsker belyst. For ordens skyld: Jeg deler overhodet ikke ovennevnte synspunkter på Anne-Kat. Hærland, som jeg setter meget høyt som komiker. Jeg skjønner at han mener leserkommentarene på bloggene ikke tilfører den offentlige debatten noe som helst, hverken når det gjelder kunnskap, meninger eller debattdannelse. Hva jeg lurer på er om Nordbø i det hele tatt har tatt seg bryet med å sette seg inn i den ideologiske plattformen den enkelte blogger har, og hvilke temaer det blogges om.
Jeg kunne naturligvis ha sensurert den kommentaren Nordbø trekker frem. Hvis jeg ikke hadde vært liberalist. For meg er ytringsfrihet en av de høyeste verdiene i samfunnet. En konsekvens av at mennesket har rett til liv, og eier seg selv. Debatten om ytringsfrihet bør ikke handle om at kun høyverdige ytringer og riktige meninger får bred plass, og at folkelige meninger, uttrykk og vendinger skal tilbake til doveggene og til fuktige festligheter.
Jeg har deltatt så lenge i den offentlige debatt at jeg husker når folk som ønsket å si sin mening om kritikkverdige forhold i samfunnet måtte vente i angst og beven på om det innsendte leserbrevet passerte gjennom debattredaksjonens nåløye. Ofte fikk man tommelen ned. Om det var språkføringen eller meningene det var noe galt med, var ikke alltid like lett å forstå. Men plassmangel var et utbredt problem i mange aviser. Til tross for at undersøkelser viste at leserbrevsidene var noe av det mest leste i avisene.
Med internett kan hvem som helst ytre sin mening om hva som helst. På avisenes nettsider, ved å starte en egen blogg – eller ved å kommentere på bloggene. For meg representerer dette en utvidelse av ytringsfriheten. Flere får delta. Det representerer nødvendigvis ikke en et høyere nivå på den offentlig tilgjengelige debatten. Men ytringene har alltid vært der. Men ikke slik at alle fikk tilgang til dem, samtidig.
Personer som er vant til en viss takt og tone i den offentlige debatten, og til sobert språk vil kanskje bli sjokkert når de møter de møter ytringene til resten av folket. Slik de gjør i bloggene. Denne kulturkollisjonen representerer et demokratisk problem. Folket forstår ikke sine representanter, ikke ekspertene, og ikke meningsbærerne i den offentlige debatt. Og disse igjen forstår ikke de folkelige meningene og ytringsformene. Et skisma trer frem mellom styrende og styrte. Mellom debatterende og dem utenfor. Det er bare det at nå er de innenfor. De deltar selv. Til Nordbøs og andres bestyrtelse.
Internett er en velsignelse. For ytringsfriheten, for demokratiet, for muligheten til å innhente og til å nå ut med kunnskap. Hvis internett skal begrenses til høyverdige ytringer, slik trykkede media er det, vil kulturkollisjonen og skismaet mellom styrende og styrte øke. De debatterende må gjerne fortsette å debattere – men hvem gidder å høre efter?
Per Aage Pleym Christensen, VG-blogger og redaktør for Liberaleren