Så omsvøpsløst karakteriserer Øyvind Strømmen i Depesjer den virksomhet flere bloggere (blant dem jeg) bedriver, i sitt innlegg "Opprørske parasittar". En grusom salve. Fortjener vi den?

Strømmen følger opp debatten i efterkant av Knut Olav Åmås’ kommentar i Aftenposten nylig, som blant annet VamPus svarte på. Også jeg har levert et bidrag i den debatten, i tillegg til flere andre.

La oss se litt mer på hva Strømmen skriver:

"Hadde berre bloggarane vore små davidar, som kasta stein i hovudet på midtstraumsmedia. Hadde dei berre representert eit alternativ til midtstraumsmedia, som – i fylgje mange politiske bloggarar – fokuserer på uviktige saker, vrir på sanninga i dei viktige sakene og dessutan sym i flokk."

Mitt inntrykk er at de (vi) såkalte blåbloggerne er flere enn de røde (men jeg kan ta feil, for all del). Dette kan være en reaksjon på at medstrømsmedia har en rød hovedstrøm. Som liberalist ser jeg ytterst sjelden artikler eller oppslag med en liberalistisk vinkling. Skal myndighetene kritiseres er det som oftest for manglende penger til "gode formål", eller fordi de ikke "ordner opp" og skaper tilbud der de ikke er (f.eks ungdomsklubber etc). Joda, det finnes oppslag om formynderi, også. Men hvor ofte?

I bloggville dukker det opp andre saker enn i medstrømsmedia. Joda, vi kommenterer også saker i medstrømsmedia. Mens vi (ofte) skriver med en agenda, hevder medstrømsmedia å bedrive upartisk nyhetsjournalistiskk; nyheter for nyhetenes og opplysningens skyld. Da burde vel andre enn røde vinklinger dukke opp? Det skjer sjelden.

Ta påstandene om korrupsjon og rollesammenblanding i kommunesektoren. Ordførere og andre lokale politikere i halv- eller heloffentlige bedriftsstyrer har vist seg å være uheldig. Ta RA2-skandalen på Romerike som et eksempel. Kommunalministeren er åpen for å trekke lokalpolitikerne ut av styrene. Hvorfor er det ingen som sier at det beste var om kommuner, fylkeskommuner og staten ikke bedriver næringsvirksomhet, men nøyer seg med å regulere, gjennom generelle og vide rammer?

"det er dei politisk bloggarane som får gjennomgå. Desse har blant anna blitt kritisert for manglande kjeldekritikk, manglande nyansering, manglande kunnskaper, grove forenklingar og faktafeil. I blant har dei simpelthen vorte kritisert for å vera reaksjonære."

Manglende kildekritikk, manglende nyansering, manglende kunnskaper, grove forenklinger og faktafeil. For meg høres det ut som en svært presis beskrivelse av medstrømsmedia, spesielt tabloidene. En venn av meg har sagt at når han ser saker i media der han har mer enn gjennomsnittlig kunnskap om emnet eller saken som er omtalt, viser det seg som regel at artikkelen eller nyhetsinnslaget er fullt av unøyaktigheter, omtrentligheter og direkte feil. Mitt arbeidsfelt er inkasso, og det jeg ser av oppslag om dette feltet får meg til å være helt enig med min venns beskrivelse av media.

Ordet går igjen til Strømmen: "Frå min ståstad er det lita tvil om at det aller meste som vert levert av politisk blogging, i Noreg og i utlandet, er rein drit. Bloggarar skriv på impuls, og legg ut ting som neppe har vore særleg reflekterte, og gjerne basert på manglande – eller jamvel fråverande – kunnskap. Frå min ståstad er det lita tvil om at det aller meste som vert levert av politisk blogging, i Noreg og i utlandet, er rein drit. Bloggarar skriv på impuls, og legg ut ting som neppe har vore særleg reflekterte, og gjerne basert på manglande – eller jamvel fråverande – kunnskap."

Ja, vi skriver på impuls. Vi ser noe i media som bør kommenteres, slik at andre vurderinger og innfallsvinkler kan vises. Eller feil påpekes. For egen del kan jeg si at jeg også planlegger postinger om temaer. Der jeg går til eget arkiv og kilder, slik at postingen kan bli best mulig. Er det galt å skrive på impuls? Bloggere gir seg da ikke ut for å være profesjonelle, nøytrale og upartiske. Ser vi en artikkel vi mener er "vridd" må vi hente frem kilder vi vet gir et annet bilde av temaet i artikkelen. Hva er galt med det? Journalisten har ikke gjort jobben sin skikkelig. Fordelen med blogging er at det som skrives kan rettes opp, korrigeres eller bli kritisert. Om jeg har skrevet en posting der jeg har bommet på fakta, eller demonstrert manglende eller fraværende kunnskap vil jeg garantert få høre det! Men det er langt fra så enkelt å si ifra om slike ting i/til medstrømsmedia. Debattsidene er strengt regulert, og det er vanskelig å komme til. Jeg har gjort det til en vane å skrive til journalister og påpeke feil eller mangler. Kanhende er det bevisste utelatelser. Ikke alle tar det like pent.

Alle som går med en liten journalist i maven ønsker vel også å "skape" nyheter, ikke bare kommentere. Siden jeg regelmessig leser peruanske aviser på nettet, oppdaget jeg at den røde populisten som nylig ble valgt til president ønsket å gjeninnføre dødsstraff. Jeg oversatte (ved hjelp av min kone), skrev en artikkel på Liberaleren, utfordret utviklingsminister Erik Solheim (som skulle på reise til Brasil, Bolivia og Peru dagen efter), og fikk efter litt tid også svar fra departementet. Flere medier ble tipset om artiklene (for eksempel Erik Sagflaat i Dagsavisen, Dagens Næringsliv, og Astrid Meland i Dagbladet), som også ble lagt ut på Bloggrevyen og Bloggarkivet. Ingen plukket opp saken. Da Solheim kom tilbake, skrev medstrømsmedia om gjeldssletten som stammet fra Norges skipseksportskampanje på 1970-tallet. Aftenposten fant tilslutt plass til noen ord om Garcias forslag om dødsstraff. Om Erik Solheim faktisk tok opp dødsstraff med peruanske myndigheter, vet jeg ennå ikke. Men de som er opptatt av menneskerettigheter og av dødsstraff, har ihvertfall fått en nyhet det har vært skrevet veldig lite om i norske medier.

Om medstrømsmedia ikke vil gi alternativer til den sosialdemokratiske konsensus, kan det vel være mulig å åpne debattspaltene for andre vinklinger? Neida. La meg ta et ferskt eksempel. Flere aviser skrev på lederplass nylig om veksten i svart arbeid og folks aksept for dette. Jeg skrev på Liberaleren en kommentar om at svart arbeid er ulovlig, men stilte spørsmålet om det av den grunn er kriminelt. Aftenposten avviste innlegget, mens Bergens Tidende tok det inn. Begge hadde omtalt og fordømt folks aksept av svart arbeid på lederplass.

Internett har gitt helt revolusjonerende muligheter til å hente inn kunnskap fra flere kilder. Få andre vinkler. Men bruker medstrømsmedia dette? Ikke nok, efter min mening. Jeg har vært nyhetoman i over 20 år, og i løpet av den tiden bare forsterket min liberalistiske grunnholdning. De siste 10 årene er internett blitt allment tilgjengelig. Journalistene forblir i sin egen andedam av holdninger, meninger, fordommer. Dette reflekteres i deres daglige arbeid. I et innlegg i en lokalavis nylig skrev en rød innsender om hvor forferdelig nyliberalismens skattelettelser, internasjonalisering, konkurranseutsetting og privatisering er. Som vanlig ble Reagan og Thatcher nevnt. Merkeligere at også New Zealands "høyreregjering" ble tatt med i utskjellingen. For det var sosialdemokratiske statsministre som gjennomførte politikken der. Hva har norske medier bidratt med for å unngå at slike feiloppfatninger får sette seg?

"Blogging vert i blant framstilt som borgarjournalistikk. Men blogging er ikkje journalistikk."

Der er jeg uenig. Blogging kan sørge for at for eksempel lokale saker og hendelser som fortjerner oppmerksomhet, får det. Lokale aviser kan være preget av frykten for å utfordre makten, som kan være naboen, brigdepartneren, eller ungenes trener. Bloggingen er i sin begynnelse, og kan utvikle seg i retninger vi foreløbig bare har sett antydningen av. Eller ikke sett overhodet.

Øyvind Strømmens avslutningsord er det lettere å si seg enig i:

"Det tyder ikkje at håpet er ute for dei som vil utfordra ei mediaverd som stadig sit på færre hender. Ikkje-journalistar har ei rolle å spela i journalistikken, og teknologien ligg meir og meir til rette for det. Publikum kan bli produsent. Slik kan journalistikken verta breiare, og slik kan myta om den objektive journalistikken verta drept ein gong for alle: journalistikk er på sitt beste når den som skriv faktisk bryr seg, og vedgår det."

Oppdatert: Esquil hadde en avslutning og spådom på et innlegg om denne debatten: "Blogging er en generasjon X og Y – greie. Vi styrer ikke landet. Men mange av oss leser like mye blogg som avis, for egen del har blogglesingen erstattet mye av avislesningen, fordi jeg kan plukke meg de skribentene jeg liker og slipper å stange huet i veggen over ulikelige journalister. Seks millioner blogger i Frankrike forteller om noe mer enn et overgangsfenomen. Om en del år sitter det bloggere og ex-bloggere overalt i ledende posisjoner i næringsliv og media. Da kan mediebildet i landet se ganske annerledes ut. Blogging er interessant ikke bare pga. hva det er i dag, men like mye hva det kan bli."

Godt sagt!

Tips oss hvis dette innlegget er upassende