Hvis jeg forteller at Alfredo Stroessner er død 93 år gammel, så trekker du kanskje på skuldrene. Hvis jeg sier at han var diktator i Paraguay i hele 35 år, tror du kanskje han var en av nazistene som rømte efter Det 3.rikets sammenbrudd i 1945? Feil. Men han gav husly til mange nazister på rømmen.
Faren hans emigrerte til Paraguay for så lenge siden at Alfredo ble født der i 1912. Altså så tidlig som før 1.verdenskrig. Der også Tyskland deltok. Det gjorde ikke unge Alfredo. Isteden deltok han i Chaco-krigen i 1932. Kanskje ikke blant de mest kjente konfliktene i verden, men definitivt smertelig kjent i Bolivia.
Da jeg var ung (for en innrømmelse! Stryk det), altså – da jeg gikk på skolen var jeg hektet på historie og geografi (altså ikke geografi som handler om topografi og klimasoner – men slik som handler om land og hovedsteder og verdensdeler og endrede grenser og fyrstefamilier osv.). Da var det interessant at det kunne sitte en fyr med åpenbart tysklignende efternavn og styre et lite latinamerikansk land uten kystlinje. Så Alfredo Stroessner var en mann jeg merket meg. Slikt kan jo skade et ungt sinn, men det skjedde jo så lite i Paraguay, i motsetning til naboland som Argentina.
Derfor festet jeg meg ikke spesielt ved at han ble kastet fra maktens tinde i det herrens år 1989. Det skjedde jo så meget annet dét året. Som Murens fall, våren om høsten i Øst-Europa, massakren på Tien an Men, osv. Og så var det gatekampene i Romanias hovedstad Bucuresti i romjulen.
Det forundret meg ikke at han rømte til Brasil. Eller at han deltok i Operasjon Condor. Men mer at ikke Lula sørget for å kaste ham ut da han fikk makt i Brasil. Men han har sikkert hatt så meget annet å tenke på.
At han var en av "our guys" som de sier over dammen, forundrer ikke. At Reagan-administrasjonen fulgte opp Carters linje med å fryse ham ut av sitt gode latin-party forundrer litt mer. De var jo ikke så nøye med hvem de omgikkes, dengang. Bush sr. kalte jo Marcos for en god demokrat. Da kan man lure på hvem han ville definert som diktator.
Han var en energisk og arbeidsom fyr, Alfredo. Tok ikke ferie på gud vet hvor mange år. Holdt orden på økonomien gjorde han også. Og sørget for at opposisjonen ikke ble for brysom. Hva skal man nå med opposisjon? Plunder og heft, synes nok sånne som Alfredo. Men han glemte sine kolleger i uniform. Det skjer jo så mye på brakkene. Det kan komme mye interessant ut av å pusse støvler og geværløp. Så det var av sine egne offiserer han tilslutt fikk en støvel i baken (om de nå nøyet seg med dét). Dengang i 1989. Da var han allerede 77 år, så det var vel på tide å pensjonere seg. Noen lærer aldri å slutte mens leken er god.
Så er altså enda en eksdiktator død. Ingen grunn til å sørge. Men vi kan jo alltids håpe at verden går fremover, så det ikke blir så mange flere av hans type. Uniform er nå uansett et lite kledelig plagg. Ihvertfall for sånne som skal lede et land. Hvis sjefen i landet ditt går i uniform vet du at du har et problem.
Du kan lese mer om Alfredo Stroessner her.
av 10 lesere
Legg igjen en kommentar