Eller fordi de er samfunnsengasjerte? Finnes det isåfall ikke samfunnsengasjerte folk på høyresiden? Hvorfor er ikke noen av dem journalister? Eller generalsekretær i Amnesty?

Valgforsker Frank Aarebrot har gjennomført sin årlige undersøkelse om journalisters politiske ståsted. Intet er nytt under solen; journalister er som de alltid har vært – røde. Av politisk overbevisning. Om de også er røde i fjeset når målingen blir kjent, vet ikke jeg.

Ikke rart at Vallas marionetter; Ap, SV og SP vant valget ifjor, selv om det bare var såvidt. Hadde journalistene fått bestemme ville de 3 hatt 120 mandater bak seg i Stortinget, istedenfor 87 (for å ha flertall må det være 85).

 La meg røpe at da jeg gikk på Eidsvoll videregående var journalistyrket et av de jeg snuste på. Var i skoleavisredaksjonen (Tyristikka), og laget egen, liberalistisk skoleavis (Libertas Pantheon).

På et møte for avgangselevene der folk fra ulike skoler og yrker orienterte, fikk vi høre at for å komme inn på journalistutdannelsen var kravet 36 poeng. Ikke umulig, sa flere av oss til hverandre. I neste sekund fikk vi beskjed om at bestått eksamen fra vgs. telte 3 poeng. 5 års erfaring fra yrket telte 20 poeng. Der forsvant den fremtidsplanen. Istedet ble det politikk nærmest på heltid de 10 første årene efter skolen. På høyresiden (se linkene øverst til høyre på bloggen). Fordi jeg er samfunnsengasjert.

Idag finnes det flere utdannelsesveier inn i yrket.

Og jeg kan titulere meg redaktør.

Tips oss hvis dette innlegget er upassende