Oppdaget at det sto dobbelt. Slettet nå

Til eksempelet ditt: En person som ikke betaler for seg havner til inkasso – men får ikke anmerkning. Det får man først hvis man heller ikke betaler inkassosaken – og inkassoselskapet sender saken rettslig (forliksråd, namsmann). Dette kan du som skyldner unngå hvis du tar kontakt med selskapet og ber om avdragsordning eller betalingsutsettelse.

Du kan også unngå at saken havner til inkasso hvis du tar kontakt med din kreditor og ber om avtale/utsettelse.

Du skriver: “Få noe permanent hvis man gang på gang havner til inkasso.”

Man har naturligvis muligheten til å be om gjeldsordning. Dette er en ordning som gjør at gjelden blir strøket efter 5 år. I mellomtiden må du “leve på havregrøt og pannekaker” mens du betaler ned på gjelden efter evne og avtale. Tar du opp ny gjeld i perioden kan gjeldsordningen bli avbrutt og du må betale alt. Gjeldsordning er noe man bare får én gang – efter strenge regler.

Hvis man gang på gang havner til inkasso, går det an å be om økonomisk rådgivning.

Renter og gebyrer er bestemt av Stortinget. Inkassobyråene påvirker ikke engang sin egen fortjeneste (som salærene er). Forestill deg hvordan REMA og Rimi, eller Expert eller andre bransjer ville reagere hvis myndighetene begynte å detaljregulere deres fortjeneste efter stortingsvedtak!

På nyåret 2002 ble salærene med et pennestrøk redusert med 25% – efter at inkassobyråene hadde laget og begynt å jobbe efter årets budsjetter. Snakk om å sette arbeidsplasser i fare! Det ble ikke noe “Union-opprør” av den beslutingen. I efterkant har staten stadig øket sine gebyrer..

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

En ting er når DU selv har foretatt disse innkjøpene,da synes jeg du har rett idet du sier!

Gjelden blir ikke fullt så lett å akseptere når andre har skaffet deg gjeld,masse gjeld!

Det er ikke morsomt når gjelden står i mitt navn,men jeg så aldri noe til disse tingene eller tjenesten jeg skulle bestilt!

Det er vanskelig å rette opp i en økonomi som ikke har rom for store forandringer. Når gjelden da blir økt med hundre prosent og inntekten har gått ned,så er det blitt en umulighet!

Klem siskan:)

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Har reist en del i mange land, jeg bruker alltid å sette meg inn i samfunnsspørmål som direkte angår den menige man og kvinne i det landet jeg er i. Vi kan ofte sitte timevis for å bare å diskutere slike ting.

Alt tyder på at gjør man ikke en slik endring som ble gjort, og det var nok næringslivet selv som ønsket det, ender det med at næringslivet ikke har kunder lenger, de selv sitter som svarteper..

Norge drev nesten et hatskt hevnsystem som stengte mange ute i fra samfunnet etter at de hadde gjort opp for seg…

70-80 % av befolkninegn endte opp som “dårlige betaler” i USA. Mens de enda holdt fast på systemet med karantenetid, ble tusener millionærer på å stole på de “dårlige” betalerne. I dag er hele systemet lagt om..

I alle de land jeg har vert i, er det tilnærmet likt..Forskjellen er at det ikke finnes “svartelister” i mange land mens man enda ikke har betalt en regning..

Men det vanlig er, i land der man har datasystemer som fungerer at:

Man får de vanlige purringene, har man noe klage blir det selvfølgelig behandlet… Fristene er vanligvis ikke så lange, og det er ganske vanlig at kunder blir oppringt før svartelisting skjer som en siste mulighet for å betale.

En uke etter stenges servisen, om det angår noe i et hjem. Er det en varehandel, blir man direkte svartelistet.

En anne sak er at NORGE er unikt i hele verden i gi folk lov og mulighet til å handle på kredit. Dette er nesten fraværende over hele verden, man må ha pengene, eller ingen vare…

MEN, så snart man har betalt, samme hva det gjelder, strykes man av svartelistene, og man kan handle igjen som om ingen ting har skjedd..

Det har vist seg at om man skal ha såkalte “dårlige betalere” i karantene er det næringslivet selv som er taperne, ikke kundene, Kundene sparer nemlig på ordningen..

Dette fungerer stort sett bra i de fleste land på kloden. Land som enda har karantene etter betalt, vil helt sikkert avskaffe den pga at man driver jo tross alt næring for å tene penger på andres lønninger.

Ja, så enkelt er det. Jeg klarer ikke å se poenget med å straffe noe som er oppgjort. Det er også mot menneskerettighetene. Dobbel straff er ikke lov.

Etter å ha sittet i fengsel for en vanlig forbrytelse, der ikke noe pyskisk er med i bildet, er det ikke lov å nekte denne å ikke leve som andre når han er ute. Var det samvirkelaget han hadde innbrudd i, kan han ikke holdes borte derifra etter endt soning, værre er det ikke..

Akkurat som med en ubetalt regning, når den er betalt med alle renter og omkostninger, er det ikke lov å straffe dobbelt..straffen er OPPGJORT..Værre er det ikke der heller…

Og igjen, næringslivet selv ville ha endringen…men de gikk stille i bakdørene..

En annen undersøkelse viser også at det er mennesker med penger som ofte er verstingene i å slurve…

90 % av all inkasso er slurv, glemsomhet og giddaløshet…5 % er i en situasjon der de ikke har anledning til betale, selv om de vil aldri så mye..Mindre enn 5% er kroniske gjengangere.. Men selv de skaffer pluss i kassen, ved å la de få lov til å handle igjen..Renter og omkostninger gir penger, karantene gir null niks og ingenting…så hva er best?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

“Men de som selger til deg, har altså fått forverret sine muligheter til å unngå dårlige betalere blant sine kunder.. ”

Pleym, nå har jeg lest hele innlegget ditt, NØYE, og har lest alle kommentarene. Registrerer også at du refereres (linkes til) videre fra Torbjørn Røe Isaksen (leder i UHL) sin blogg. Antar du er UH’er.

En oppfordring til deg: Ikke vær konservativ bare for å være konservativ! Sivert49 har det beste innlegget i tråden her; selv om ditt, for norske forholds vedkommende ene og alene, var mer utfyllende informasjonsmessig sett.

I likhet med Sivert har jeg snakket med en del utlendinger om norsk gjeldsforfølgningsrett, og de fleste blir sjokkert. Alle er enige i at kreditt er en sak mellom forhandler og kunde, og ikke noe som skal føre til myndigheters sanksjonerte svartelisting i hele landet! (Myndighetene tillot inntil lovendringen at de kredittvurderingsselskapene du nevner ajourførte datafiler med alle betalingsanmerkninger i landet – og at disse heftet ved navn og personalia til de som hadde hatt betalingsanmerkning(er) i opptil 3 år etter endelig oppgjør var foretatt).

I forhold til sitatet fra deg innledningsvis i debattinnlegget mitt her, så er det følgende å bemerke:

- For det første, Siverts bemerkning om forholdene i utlandet, hvor tjenesten simpelthen stenges. Ingen anmerkning på landsbasis. Intet hatsk, pietistisk, Luthersk-konservativt hevnsystem, slik vi har hang til her til lands

- For det annet: Alle bedrifter står fritt til å levere varer via postoppkrav, eller, for løpende tjeners (abonnementers) vedkommende, forskuddsbetaling. Selskapene kan så innvilge etterskuddsbetaling etter eget forgodtbefinnende, f.eks. som bonusordning for kunder som over lang tid har vist seg som faste, gode, betalende kunder.

Det er lov å tenke alternativt, Pleym. Du for din del later ikke til å tenke særlig “outside the box” (for å bruke UH’s eget mantra) i det hele tatt – du pugger lovsamlingen, jusbøkene etc., og moraliserer over de i samfunnet som ikke er like vellykkede som deg og de fleste andre UH’ere – som jo kommer fra de mest ressurssterke hjem, og har de beste forutsetningene i livet (relativt sett).

På den andre siden skal jeg gi deg noe rett i at ordningen i Norge er lempelig med tanke på TIDEN det tar før en betalingsanmerkning er et faktum. Uansett var ditt diskusjonstema hvorvidt bedriftene taper på den nye ordningen, og det mener jeg flere her i tråden, og da ikke minst Sivert49, tilstrekkelig solid har tilbakevist. Jeg slutter meg til dine kontrarianeres konklusjoner.

Sluttelig vil jeg bemerke at disse inkassosalærene du snakker om i Norge, som ble kuttet med 25% i 2002, slett ikke er lave i det hele tatt. De er omtrent de høyeste i verden, FORTSATT. Bare over grensen til Sverige vil du finne at salærene er kun ca. tiendedelen av det de er i Norge. Og viktigst av alt her: I Sverige opplever man ikke vesentlig større problemer med å inndrive kravene, selv med så mye lavere inkassosalærer! Likevel klarer du å få deg til å synes synd på de ansatte i inkassobyråer. Det finner jeg merkelig. Du burde kanskje rett fokuset andre veien: Dersom det ikke hadde vært så LUKRATIVT Å BEDRIVE INKASSO i NORGE, så ville vi blant annet ikke hatt Finance Credit-skandalen som en skamplett på vårt nasjonale omdømme! I tillegg har jo inkassosjefer stadig stått fram i media siste årene, og enten hevdet at inkasso (rettslig inndrivelse av privatgjeld) er meget lukrativt i Norge (hovedsakelig sier de administrerende direktørene dette, og gnir seg i hendene over hvilken bonus styret og aksjonærene vil innvilge dem), eller de hevder at inkasso i Norge er altfor nådeløst, dyrt og knusende for dem som utsettes for det (dette er det hovedsakelig avdelingsledere i inkassoselskaper, ansatte hos forliksråd eller namsmann som beklager seg om i avisene). Dersom du ikke tror meg, har jeg samlet et lite utvalg av gemen, populær avislektyre for deg her:

http://www.aftenposte...

http://www.aftenposte...

http://www.aftenposte...

http://www.aftenposte...

http://www.aftenposte...

http://www.bt.no/okon...

http://www.dagbladet….

http://www.dagbladet….

Det ble en del linker, og enda flere kan finnes ved enkle søk på nettet. Disse ovenfor er et relativt skjønnsomt utvalg av avisartikler fra de siste 2-3 årene her til lands, og representerer en del ulike interessenter i gjeldsproblematikken. En av linkene går sogar til en leder i Aftenposten, som beklager at vi skal ha slike nådeløst høyre gebyrer i inkassosaker her til lands – gebyrer som nettopp fører til at man ikke får løsning på sakene når den personlige krisen er et faktum, og derved tvinges til å la også andre regninger gå til inkasso, mens man betaler på de rådyre inkassosakene man allerede har. Det er lov å bruke innlevelsesevnen og fantasien litt; mane fram litt empati. Det er INGEN som har noe å tjene på å ikke gjøre opp inkassosaker her til lands; hvorfor skulle da folk med inkassosaker og betalingsanmerkninger være kyniske og beregnende utnyttere, slik du later til å tro at det store flertallet av dem som havner i slikt uføre her til lands, det verste av alle vestlige land å havne i betalingsproblemer i, i følge statistikk og i følge dine egne moraliserende betraktninger og konklusjoner, er?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Til Agile, forts.:

Høye salærer? Ja, de er høyere enn i Sverige. Men det som i teorien kan synes som en lukrativ bransje, avhenger faktisk av skyldnerens økonomi. Jeg har skrevet flere artikler om inkasso, blant annet på Liberaleren ( 10.02.05), der jeg har påpekt at det hele tiden er et risikospill for inkassoselskap og fordringshaver å forsøke å drive inn skyldig beløp. Grunnen er at forliksklage, utleggsbegjæring/forretning koster penger. Så kan det hende skyldner ikke eier noe, eller ligger under lovens minstekrav for hva man skal ha å leve av, og da hjelper det ikke om kravet er rettmessig. Der intet er har selv keiseren tapt sin rett.

Dette er en ond sirkel, ikke bare for skyldneren som ikke blir kvitt sin gjeld, men for kreditor som har solgt en vare/tjeneste utfra at kunden ikke hadde anmerkninger noe sted, og på papiret en OK inntekt. I praksis viser det seg når skyldner ikke gjør opp at mulighetene for faktisk å få inn pengene vedkommende skylder er lik null. Ofte må bedrifter avskrive legitime krav som tap fordi det vil koste mer å drive inn pengene – kanskje med negativt resultat, enn hva man vinner ved faktisk å få inn pengene.

De fleste som skriver negativt om inkasso nevner Finance Credit (like sikkert som at Life of Brian kommer opp i Muhammed/blasfemi-debatten!). Det disse (og du, Agile) ser ut til å glemme er at inkassobyråer som regel ikke kjøper opp store poster med utestående fordringer, men har et løpende samarbeid med bedrifter som i henhold til lovens bokstav og frister sender over forfalte ubetalte pengekrav til inkasso.

Det jeg synes er påfallende fra disse som er negative til inkassobransjen, og opptrer som misligholdernes hvite riddere, er at de legger alt ansvar for situasjonen med en ubetalt regning på selger og inkassoselskap – mens skyldner i realiteten frikjennes for ethvert ansvar.

Ansvaret til å vurdere sitt forbruk efter sin inntekt, ansvaret for å ta kontakt med kreditor når man ser at fellen er strukket for langt, ansvaret for faktisk å prioritere slik at man betaler regninger innen fristen etc. Det koster stort sett ikke mer enn en drøy femtilapp å betale en purring (selv om man da bare har 2 uker på seg). Det koster betraktelig mer med en gang et krav registreres til inkasso.

Igjen, om gebyrene: Inkassosalærene ble redusert med 25% i 2002. I årene efter er det statens gebyrer som er øket (betraktelig!): Gebyrer for forliksklage, utleggsbegjæring etc. Det er i det øyeblikket et inkassoselskap på vegne av en kreditor må sende en sak til det offentliges del av innkrevningsapparatet at det virkelig tar av i gebyrer! Sosialistene refset den forrige regjeringens gebyrpolitikk, men efter at Vallas marionetter tok over regjeringstaburettene har man fortsatt økningen av offentlige gebyrer.

Du skriver: “Det er INGEN som har noe å tjene på å ikke gjøre opp inkassosaker her til lands; hvorfor skulle da folk med inkassosaker og betalingsanmerkninger være kyniske og beregnende utnyttere”

Her tar du feil, i samsvar med hva jeg skrev over. Det er et sjansespill å sende et ubetalt krav over til den offentlige delen av innkrevningsapparatet, all den tid man ikke kan regne med å få drevet inn krav hos en skyldner, pga. dårlig økonomi hos skyldneren – og høye gebyrer hos det offentlige. Jeg har mer enn én gang påtruffet skyldnere som sier: “Hos meg er det ingenting å hente.” eller “det vil koste deg for mye å kreve inn pengene” (og gjerne en kombinasjon). Drevne skyldnere kan spekulere i at de 1) ikke har betalingsanmerkninger, 2) har for dårlig inntekt til at det lønner seg å begjære utlegg v/trekk i lønn/trygd etc.

Du kan gjerne komme opp med lenker til artikler om temaet. Jeg har lest de fleste av dem. Jeg sier som en venn av meg: “I mer enn 50% av alle avisartikler som omhandler temaer jeg faktisk har førstehånds kjennskap til, er det mange faktafeil.”

Når jeg kommer over artikler om temaet, som inneholder faktafeil, sender jeg gjerne en epost til journalisten (hvis det er mulig) og påpeker feilene. Det hender at jeg får svar..

Du må gjerne kalle artikkelen for moralisme. Efter 4 år i bransjen og 25 år som kunde tillater jeg meg å reise en debatt om hvilket lovverk vi bør ha for å unngå at bedrifter går over ende som følge av dårlige betalere, folk med gjeldsproblemer får en sjanse til å komme seg ut med livet i behold – uten å ha mulighet til å rote seg utpå på nytt.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Hvorfor skulle det ikke gå greit

at betalingsanmerkningene slettes

etter at man har gjort opp for seg?

jeg bare spør jeg…

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Det er fulltmulig å forhåndsbetale både strøm, telefon og mobiltelefon. Forhåndsbetalte mobilabonnement er jo veldig vanlig. Men også telefon og strøm har man eksempler på at man innbetaler et “aconto” beløp før man får tjenesten. Ikke minst strøm er en så viktig tjeneste for folk, at folk med betalingsproblemer kan få et slikt tilbud.

Poenget mitt er ikke at man er dum dersom man driver firma, men man lærer fort at tap på kundefordringer er noe man må ta høyde for, og er noe av den risikoen man faktisk får betalt for når man er selvstendig næringsdrivende. Har man gode rutiner på håndtering av kundefordringer, inkasso, etc er det et konkurransefortrinn, da dine konkurrenter også må ta høyde for tap på kundefordringer i sin prissetting, og kanskje har større tap enn deg.

Har du dårlige rutiner eller verre, ingen rutiner, går du konkurs. Survival of the fittest. I god Darwinistisk ånd.

En annen ting når det gjelder sammenligningen mellom firmaer og privatpersoner er at ASer har muligheten til å slå seg konkurs dersom man ikke klarer å håndtere sine økonomiske forpliktelser. Som privatperson blir du sittende med gjelden mye lenger. I verste fall blir du aldri kvitt den.

En gjeldsordning varer i utgangspunktet i fem år, og er “Best Case scenario” for de som virkelig kommer ut og kjøre. Du kan komme billigere unna uaktsomt drap, enn mislighold av regninger. Satt litt på spissen, men dette bør da også diskuteres.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Kan ikke se at Pleym argumenterer mot “dobbelt straff”, som vitterlig er imot EMK. I tillegg savner jeg Pleyms forsvar for Norges harde pietistiske justis, det noen kaller et “hatsk hevnsystem”.

Hvorfor kan ikke bare næringsdrivende og banker etc. ta inn over seg at et kundeforhold er strengt mellom dem og kunden, og at de tar på seg risikoen? Jeg synes selv gjeldsordningsloven er alt for beinhard.

Ellers er jeg for akkurat dette med at de som har aktive betalingsanmerkninger står i et register – så kan den profesjonelle parten gjøre med den opplysningen hva han vil. Men ingen kan nektes husleie på slikt grunnlag alene.

Jeg er heller ikke enig med Pleyms argumenter om at private burde undergis like strenge frister som profesjonelle. Jeg er rett og slett sjokkert over at en som har vært i bransjen i 15 år ikke ser poenget med at selskaper kan fri seg fra alt personlig ansvar, mens privatpersoner ikke kan det.

Tror virkelig Pleym at veldig mange er interessert i belastningen det er å gå under offentlig administrasjon i hele fem år?? Jeg har til og med hørt at det i god norsk tradisjon praktiseres ulikt med gjeldsordning fra område til område, og at blant annet Gulating lenge praktiserte 10 år – mens de andre hadde gått til 5 år. Vestlandet er som kjent det mest pietistiske området i hele dette gudsforlatte landet..

For øvrig beklager jeg at jeg ikke sjekket profilen til Pleym før jeg skrev – det var første gang jeg kommenterte en VG-blogg. Er Pleym identisk med Per A. Pleym Christensen, som skrev innlegg til forsvar for Torbjørn Røe Isaksen i Dagbladet siste uken? Vedkommende oppga å være Venstre-mann, tidligere FrP’er.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg mener også at gjeldsordningsloven er for streng og at den praktiseres skjevt.

Ved sammenlikning av dommer fra de ulike Lagmannsrettene avtegner det seg et ganske klart bilde av at sørlandet og vestlandet praktiserer en strengere håndtering av gjeldsordningsloven enn f.eks. Borgarting i Oslo.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Gode Pleym, du skrev:

“Du skulle kanskje tro det kom et rush av folk som ville betale sine inkassosaker nå som anmerkningen forsvinner med en gang – men det har ikke skjedd.”

Burde ikke dette understreke det innlysende, nemlig at folk rett og slett ikke har råd til å betale regningene, grunnet livskrise etc. – og at de i alle fall ikke får råd når saken går til inkasso, med dagens høye norske gebyrer (inkludert rettsgebyrer, som tidvis tilfaller skyldneren)?

Savner også at du kommenterer mitt forrige innlegg, samt hvorfor man i Norge skal loggføre menneskers utestående fordringer i større grad enn hva man gjør i europeiske land flest, og derved utvikler et storebror-ser-deg-system, som jeg ikke trodde en sann sosialliberaler ville stå for (skjønner sant å si ikke helt hva du gjør i Venstre, men det er nå så.. ).

I tillegg synes jeg det blir altfor lettvint av deg, som agent for den profesjonelle part, å hele tiden rakke ned på og stigmatisere ofte sårbare enkeltpersoner (skyldnere, folk som har havnet i gjeldsfeller – disse har ofte langt større personlige problemer enn akkurat gjelden, men gjelden er produkt av disse igjen, og forsterker videre de personlige problemer som forårsaket gjelden i utgangspunktet; elementær kausalitet/årsakssammenheng, som man burde kunne forvente at en tenker og politiker av din rang så ganske klart) – i stedet for å rette hovedbrodden mot salgskåte butikker, lånekåte finansieringsinstitusjoner (ikke rams opp finansloven av 1999 og dens opplysningspliktsinstitutt, det er ikke poenget) og gebyrkåte offentlige myndigheter.

Du ser ut til å forvente samme kunnskapsnivå, holdninger og rasjonalitet fra skyldnere (igjen, personer med store livsproblemer, ofte fra mindre ressurssterke hjem, lettlurte drømmere), altså uprofesjonelle privatpersoner – amatører – som du selv, som agent for den profesjonelle part og med 15-20 års bransjeerfaring, besitter.

Det er i mine øyne totalt urimelig.

Men så er du også erklært nyliberalist, og det mener jeg er en logisk kortslutning i utgangspunktet, da nyliberalister ikke ser at i et nyliberalistisk “paradis” vil de som er sterkest i utgangspunktet, og/eller besitter mest og best informasjon, nær sagt alltid vinne – derfor er det mer inhumant enn sosialdemokratiet, tross alt. (Men denne OFF-TOPIC diskusjonen får vi ta et annet sted, her håper jeg du griper fatt i innvendigene mine ON-TOPIC, ovenfor!!).

mvh Agile

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Jeg fikk betalingsanmerkning to ganger.. en sak ante jeg ikke gikk til forliksrådet en gang, i den andre ringte jeg tilfeldigvis firmaet og fikk vite at jeg hadde en inkassosak som var på tur til namsmannen.. Har gjort opp for meg nå, så da har jeg altså ingen anmerkninger?

Hvordan er reglene for forsikring? Vet det er lett å bli svartelistet der..

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

jeg har signert på gjeldsbrev frivillig , men likevel har fått betalingsanmerkning. Noen av inkasso firmaene slettet betalingsanmerkning når jeg inngått gjeldsbrev. men f eks lindorff nektet det. pga betalingsanmerkninger kan jeg ikke samle små gjeld til et. Hva kan jeg gjøre? hvorfor variere lover fra firma til firma? lager dem egne lover?

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende

Er bare det at det er så forbanna mange useriøse selskap.
Som hadde brukt det som en trussel for og få folk til å betale. Og da kanskje for noe dem ikke har fått.

Tips oss hvis denne kommentaren er upassende