Engelske kunstnere fremstiller Jesus som homofil, iføle Aftenposten. Blasfemisk? Krenkende? Ja, sikkert. Men kunstnere har frihet til å ytre seg om hvordan de oppfatter religion – samme frihet som troende har til å komme med religiøse ytringer.
Samtidig fortsetter etablerte media å ro seg vekk fra at de også har trykket de omstridte Muhammed-tegningene. Deres forsvar er at i deres aviser var tegningene bare gjengitt i faksimile. Hvor patetisk går det an å bli?
Aftenposten omtaler også bloggeraksjonen for gjengivelse av Muhammed-tegningene. I den artikkelen siterer man fra Klassekampen, der ikke ukjente Jan Myrdal forstår reaksjonene i saken, slik han forsto fatwaen mot Salman Rushdie. I Klassekampen trekker Myrdal inn den innvandringsfiendtlige stemningen i Danmark – og den politikken regjeringen til Fogh Rasmussen fører. Jeg er helt enig med Myrdal i at den danske regjeringens innvandrings- og integreringspolitikk ikke er bra. Jyllandsposten trykket i utgangspunktet Muhammed-tegningene fordi avisen ville reise en debatt om utviklingen i det danske, svært åpne, liberale og tolerante samfunnet. Det er en helt legitim debatt.
Det er fullt mulig å forstå at folk føler seg såret og krenket for forskjellige ting – men er det naturlig å hoppe fra forståelse til sensur, selvsensur, vold og/eller trusler?
Hvis man uttrykker forståelse på den måten altfor mange har gjort i denne debatten kan man bidra til å legitimere de voldsomme reaksjonene. En bedre reaksjon ville være å fremheve ytringsfriheten som helt grunnleggende, og som forutsetningen også for religionsutøvelse. Kanskje er det på tide at religiøse minoriteter forstår at deres voldsomme reaksjon på frie ytringer kan bli rop om mindre religionsfrihet -og mindre innvandring? Vi ser allerede at noen fisker i rørt vann. Alle vi som forsvarer et flerkulturelt samfunn fremover vil oppleve at denne saken kommer til å bli brukt for alt den er verdt – som motargument mot et flerkulturelt samfunn.
Fordelen med et fritt samfunn er at alle nyter godt av samme frihet. Ikke minst minoritetene. Nå undergraver mange fra både minoritet og majoritet mulighetene til et flerkulturelt, flerreligiøst – og fritt samfunn.
Den utviklingen ønsker ikke jeg å bidra til.
Derfor vil jeg ikke anse alle muslimer som potensielle drapsmenn eller selvmordsbombere, heller ikke som religiøst konservative – like lite som jeg vil sette alle nordmenn i samme bås som redaktør Selbekk, Enevald Flåten, Jan Aage Torp og deres likesinnede.
Få fokus på individet – og fordelene med et fritt samfunn, for alle.