Sunnmørsposten melder at FrP-ordføreren samlet formannskapet for å diskutere den alvorlige situasjonen som har oppstått i forbindelse med bonde Harry Moes lange sultestreik. Mandag 05.desember skal kommunestyret i Ørsta ha et ekstraordinært møte. Ekspropriasjonssaken er eneste tema for møtet.

Formannskapet bøyet ikke av, og det er vel ikke ventet at kommunestyret vil gjøre opprør mot partienes gruppeledere (formannskapet).

Fylkesmannen gav torsdag Harry Moe lite håp om å bevare sin eiendom fra kommunens tyveri, da han avslo anken fra Moe mot kommunestyrets vedtak om ekspropriasjon.

Det fortsetter å strømme inn kommentarer fra VG-leserne til min artikkel her på bloggen, og leserne er svært delte i synet på sultestreiken – og for at Moes sultestreik skal føre til det rene kaos hvis dette blir en vanlig reaksjonsmåte mot vedtak i folkevalgte organer.

Det er få som er opptatt av ekspropriasjonsvedtaket i Ørsta vil fortsette utviklingen med å redusere andelen dyrkbar mark i Norge. Kommunestyret i Ørsta har tydeligvis valgt å velge vei til et nytt boligfelt fremfor å bevare dyrket mark. Man kan godt hevde (som mange gjør) at Harry Moe stiller seg i veien for fellesskapets interesser. Samtidig er det åpenbart at det ikke er bare Harry Moe mot "fellesskapet", men to motstidende interesser som begge handler om "fellesskapet"; vei til boligfelt – eller bevaring av dyrket mark.

Jeg efterlyser flere aktører som bør komme på banen i denne saken; Senterpartiet, Natur og Ungdom og Naturvernforbundet bør kjempe for å bevare dyrket mark, Natur og Ungdom og andre miljøorganisasjoner som bør kjempe for bondens rett til å drive økologisk jordbruk, høyresidens ungdommer bør kjempe for Harry Moes rett til å si nei til å selge eiendommen sin – selv om det er det offentlige som vil kjøpe.

Mange ulike grupperinger kan i denne saken kjempe for sine primære synspunkter – og vinne frem. Og alt vil gavne Harry Moe. 70-åringen i Ørsta er slett ikke alene i sin sak; over hele Norge kjemper enkeltpersoner og familier mot sin rett til å leve uten storsamfunnets innblanding. Skal det alltid være slik at det enkelte menneske må underordne seg fellesskapets behov – der behovet er definert av flertallet? Og det er flertallet som hele veien definerer spillereglene..

En stor pengesum – 1.5 millioner kroner, og alternativ eiendom større enn den som Harry Moe berøves av Ørsta kommunestyre, fremstilles som formildende omstendigheter Harry burde takket ja til. At Harry Moe som enkeltindivid har rett til å inngå de avtaler han vil, med hvem han vil – eller rett og slett la være å inngå noen avtaler er tydeligvis ikke noe tema. Harry forventes å takke ja til flertallets "milde gaver" – eller ta følgene..

Følgende poeng burde media gripe fatt i: Det er en vesensforskjell på hvilke potensielle avtalepartnere Harry kan si ja eller nei til. Om det var du eller jeg som kom med tilbud om å kjøpe 5 dekar av Harry Moe kan han naturligvis si nei. Men ikke hvis det er kommunen. Får kommunen nei, står den fritt til å tilegne seg eiendommen likevel. Gjennom det lovverket kaller ekspropriasjon – og som jeg kaller legalisert tyveri.

Som nevnt over burde flere aktører engasjere seg i denne saken. Miljøbevegelsen er ikke så opptatt av hva som gavner den vanlige mann og kvinne, men heller å løfte pekefingeren og fortelle at vi må begrense vårt forbruk. Det er en gylden medieluke for Natur og Ungdom-lederen å lenke seg fast på eiendommen til Harry Moe og peke på utviklingen mot mindre dyrket mark – men jeg tviler på at vi får se noen grønne ungdommer danne lenkegjeng på jordene i Ørsta.

Det er også lov å håpe at partier som Høyre og FrP tenker seg om. De pretenderer jo å være på enkeltmenneskets side. Harry Moe er mer enn en gammel stabeis. Han er et menneske – som bør slippe å bli overkjørt, ihvertfall av partier som hevder å være på menneskets side.

Det er fortsatt lov å håpe at det går Harry Moes vei i Ørsta. Og alle som engasjerer seg i saken, bør naturligvis vurdere å foreta en henvendelse til de folkevalgte i Ørsta, og – i høvelige former – gi uttrykk for sitt syn på saken.

 

Vurdert til: av 33 lesere

Tips oss hvis dette innlegget er upassende